Graviditet | Baby og karriere, er det et valg man tar?

Hadde lyst å dele noen tanker med deg i dag. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg holder fremdeles på å kværne. Jeg er 34 år. Jeg har opplevd å bli mamma. Noe som uten tvil er det største som har skjedd meg. TIL TROSS for at jeg var fast bestemt på å aldri få barn. Og til tross for at det ble en røff start. Mentalt. Allede fra jeg fikk vite at jeg var gravid gikk hodet i spinn. Men jeg var fast bestemt på at ingenting skulle få endre meg. Ungen måtte bare komme den.

Selvsagt blir alt snudd på hode. Fra å være kun fokusert på seg selv, til å ha noen som er avhengig av deg er noe man ikke kan forberede seg på. Uansett hvor hardt du prøver. Det ble en omstilling. I tillegg gikk kropp og hormoner i stå og det første året føltes som et svart teppe lå over de positive tankene mine. (p-pillene sin feil, for det lettet dagen etter at jeg sluttet. )

Det tok 3 år…

Det skulle likevel være en vei å gå frem til jeg følte meg som meg selv igjen. Jeg ser nå at det faktisk har tatt meg 3 år. 3 år!!! Det skremmer meg litt. Hovedsaklig fordi en del av meg nå endelig er klar for å fokusere mer på meg og mitt igjen, kundene mine, jobben min. Som jeg elsker ! Men så har du den gnagende stemmen om at du kanskje bør tenke på å få en til…? Klokka tikker…Og ja, jeg ønsker jo å oppleve det på nytt.

Men jeg har sånn savnet å være meg selv. Og jeg er der nå! Skal jeg våge å risikere å “ødelegge” det? Hva om det blir tre nye år “der nede”? Det tror jeg søren ikke jeg har lyst til. Det MÅ jo ikke bli sånn. Tankene er der likevel. Er det egoistisk som tenker sånn? Det er så rart å kjenne på at man har et brennende ønske om å få en til, samtidig som ønsket er like stort i motsatt retning.

Det å bli mamma gjør deg så sårbar. Mer enn jeg kunne forestille meg! Trenger jeg virkelig mere sårbarhet nå? Jeg vet ikke. Jeg vil vokse, styrke meg, finne meg selv mer, utvikle meg. Bli mentalt tøffere (og forberedt) på eventuell en nummer to. Men spørs om det er en illusjon? Aner ikke…

Nå høres det sikkert ut som Eirik ikke har noe han skulle sagt. Det har han selvsagt  Men trengte å sette ord på mine tanker rundt dette. Det hjelper. Takk for at du leste hit ned <3

Det er godt å rable litt. Kværna går jo, selv om jeg ikke alltid skriver om det her inne.

 Ønsker deg med dette en nydelig dag videre=) I dag blir det forøvrig en tur til Oslo i et superspennende møte som jeg GLEDER meg til. Kanskje kan det lede til at en drøm som går i oppfyllelse…Jeg har hvertfall sommerfugler i magen…