Gir du opp når du møter utfordringer, eller finner du måter å takle det på? Husk at «Quitting doesn’t make the process go any faster» Er det èn ting som er sikkert, er det at du vil møte motgang på veien din. Uansett hvor motivert du er til endring, så VIL det komme en dag du stiller deg spørsmålet «er det egentlig verdt det»? Setbacks og tvil er en del av greia…Spørsmålet er hvor seriøst du tar de når de kommer. Det hjelper da å være klar over følgende:

Det vil dukke opp unnskyldninger som virker «logisk» å høre på

Du vil føle at du gir mer, enn du får tilbake

Du vil gå på trynet. Både en, to og ti ganger. (get back up!)

Det vil føles meningsløst fra tid til annen.

Du vil bli fristet til å bruke «mislykkede» erfaringer for å rettferdiggjøre at du skal gi opp denne gangen også

Du vil føle på at alt-periodevis- jobber MOT deg

Du vil bli drittlei av og til…

Det store spørsmålet er; hva gjør du? Hvis du har prøvd noe ti ganger tidligere, så er det som regel et tegn på at dette er noe du ønsker å få til. Du har bare ikke funnet din måte å gjøre det på, eller du har kastet inn håndkleet når det ble tøft. Husk at det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å komme deg tilbake på hesten når du har falt av. I stedet for å bli liggende å marinere i gjørma ;) Fiiiin dag til deg :)

Hva tenker du på når du hører ordet disiplin? Er det noe mange rynker på nesa av, så er det akkurat det ordet. Kanskje fordi det høres så…restriktivt og strengt ut? 

Selv har jeg innsett at disiplin kan være frihet. Men det kommer helt an på hvordan du ser det.

For meg er det dette:

Det handler ikke om å trene 2 timer hver dag, men å sette av 10 minutter til aktivitet, de dagene du egentlig ikke har tid.

Det handler om å spise den lunsjen du har laget, selv om kantinematen frister mer.

Det handler om å si NEI, når du er mett og ikke har lyst på noe. Uavhengig av hva andre sier.

Det handler om å la lørdag være lørdag. (seriously!)

Det handler om å ta et sunt og godt valg igjen, etter du har falt for fristelsen og tatt et mindre bra et.

Det handler om å ikke la resten av dagen gli ut i junkfood, fordi en BS-story som «nå alt er ødelagt» dukker opp etter at du tok deg en bolle.

Det handler om å ta flertallet av valg, ikke ut i fra hva du vil AKKURAT NÅ, men hva du vil ALLER MEST (!) 

Det handler om å ta deg en timeout, istedet for en sjokolade, når det koker som verst. 

Det handler ikke om manisk kaloritelling og det å sulte seg selv, men å spise i tråd med det du ønsker å få til, og som får deg til å sitte igjen med en bra følelse. 

 Discipline Builds Character- But Use It Wisely ;)  

Noe strikt diett kan jeg knapt huske sist at jeg gjorde. Men det er ikke dermed sagt at jeg ikke "bryr meg" om hva jeg putter i fjeset.  Jeg bryr meg om smak, næring, og hva jeg har valgt å sette som en standard for meg selv. (Og DUH, at det går superkjapt, uten å være fastfood!)

Den standarden inkluderer ikke daglig sjokolade, chips og kanelboller. Men ei heller tunfisk, ris og brokkoli til hvert måltid heller. 

Og, believe it or not, noen ganger inngår både meieriprodukter og rundstykker. Crazy right?! Som å leke med livet i disse dager, skulle man tro alt som blir skrevet på instagram theses days.

Problemet er sjeldent matvarene i seg selv skal sies, men at vi starter lørdagen på onsdag, og strekker den til mandagsmorgen.

Mine resultater kommer ikke av at jeg er "nazi" på noen vis, men derimot sunn fornuft basert på hva jeg liker å leve med, hva jeg ønsker å få av resultater og at hverdag er hverdag og helg er helg. Det siste her bør du teste ut. Det er undervurdert, men fantastisk effektivt ;) 

Jeg ble sittende å se gjennom en del gamle bilder, fra tidligere. Fra den gangen trening var livet mitt, og alt jeg trengte tenke på var meg selv. (Ja, jeg savner det noen ganger...)

Etter at jeg fikk barn, så endret mye seg. Jeg fikk større respekt for kroppen min, men samtidig ble jeg litt... «lat»? Eller litt mer «...det er ikke så nøye...».

Kanskje er det det som skjer når prioriteringene endrer seg litt? Det tar sin tid å finne tilbake til sin identitet etter at man har blitt mamma. Det er hvertfall min opplevelse.

Noen finner seg selv, andre føler de mister seg. Jeg er nok mer den siste. For ja, det er tøft når vi tillater oss selv å komme både i tredje og fjerde rekke.

Til nå har jeg brukt dette året på å ta tilbake det jeg har savnet mest fra tiden før jeg ble mamma. MIN egen fitness. Som for meg i denne omgangen også omhandler fysisk og mental helse;) Den jeg gjør for meg, den som er en så stor del av den jeg er. Den som får meg til å føle meg levende, og som MEG igjen. Jeg har savnet det. Det er en tid for alt. Nå er det mammans tur igjen.;) For truth be told; it even makes me a better mommy;)