.

.

.

 

Kropp | 4 grunner til at får du cravings

trening og kosthold Jan 03, 2019

Lurer du på hvorfor du får cravings?  Forklaringene kan være mange, men her skal du få  4 av de vanligste grunnene. Og så klart hva du kan gjøre med det ;)

1. Kveldscravings

Du er “flink” hele dagen, for så å gå på trynet i sjokoladeskåla på kvelden. Og verst av alt, så er det nesten hver kveld. Ikke en gang hvor du er i menstruasjonssyklusen din kan forklare hvorfor du er så fysen på sukker og “rask mat” på hveldene.

Dette kan være årsaken: Måltidene du har spist tidligere på dagen har ikke vært store nok, eller godt nok sammensatt med proteiner, fett og karbohydrater. Da er det ikke noe rart at du blir fysen på rask energi når kvelden kommer.

Kanskje har du i tillegg hatt en krevende dag med mange oppgaver, og tatt mange avgjørelser? Isåfall, så har du ei heller så mye viljestyrke til overs. Så i tillegg til å ha spist for dårlig i løpet av dagen, så har evnen til å ta gode valg også blitt litt svekket.

Løsning: Du vet du har hektiske dager. Det krever planlegging. Steg en er derfor at du sørger for å spise regelmessige måltider. Det andre er at du har gjort klart mat du skal ha når du kommer hjem. Høres det ut som pes?

Vel, ting løser seg ikke av seg selv. Så her må du være proaktiv. Ja, det krever litt ekstra av deg. Så det er enten det, eller forsette slik som du gjør? Kanskje syns du også det er tøft å skulle komme i bedre form? Vel…løsningen du problemet sitter du med seg. Og det starter med deg;)

2. Nattecravings

Du våkner på natta og er sulten. Kanskje du til og med ligger å vrir deg og er urolig en times tid innen du sovner.

Dette kan være årsaken: Du har spist for lite mat totalt i løpet av dagen som har gått. Når du våkner på natta fordi du er sulten, så er det åpenbart at du har vært i mer aktivitet enn hva som har blitt dekket gjennom maten.

Løsning: Spis mer mat i løpet av dagen. Sørg for at du spiser 3 faste store måltider + et snackmåltid. Hvert måltid skal holde deg mett 3-4 timer. Sørg også for å få i deg en større andel proteiner til kvelds da det virker mettende i lang tid. + en dose karbohydrater. Karbohydrater kan virke søvndyssende. Et stort pluss. (Spis siste måltid 3 timer innen du legger deg cirka)

3. Generell cravings

Du føler deg konstant fysen. På dagen så vel som på kvelden.

Dette kan være årsaken: Du spiser for mye av sukkerholdige matvarer og bearbeidede karbohydrater (les pasta, bakevarer osv). Samtidig som du får i deg for lite næringsstoffer og fiber. 

Og du er ei heller fremmed for å spise snacks (les proteinbarer) i stedet for skikkelig mat.

Løsning: Sørg for å spis mat med masse god fiber og kutt ned på sukkerholdige matvarer. Begrens også inntaket av søte bakevarer. Gå for 3 hovedmåltider per dag + et snackmåltid når du trenger noe ekstra.

4. Periode-cravings

I dagene før mens, så fyser du på alt. Spesielt fett og sukker. Sjokolade, anyone?

Dette kan være årsaken: I dagene før uka di, så øker ofte appetitten. I tillegg så tar lykkehormonene seg en liten dipp, og kroppen vet intuitivt hva som skal til for at du skal føle deg bedre.  Sjokolade craver du nok fordi det innehar magnesium, som blant annet virker beroligende på kroppen, og for at det gir oss en liten lykke og energiboost når vi trenger det som mest.

Løsning: Legg til mer fett og proteiner i kostholdet ditt denne perioden. Dette kan øke metthetsfølelsen din. Og legg gjerne til litt mørk sjokolade etter middag når du fyser som verst. 

Håper dette gjorde deg litt klokere på hvorfor kroppen din gjør som den gjør?  Det hjalp hvertfall meg masse, når jeg forsto hva som trigget cravingsen.

Det er så mye bedre når man vet HVORFOR ting oppstår. Da er det lettere å gjøre noe med;)

Klem!

Graviditet | Bloggelyst og kokosboller

graviditet Jan 03, 2019

Originalt postet 21/11-14

Heey jenter!

Jada, jeg er nok muligens ikke den typiske blogger. Det vet jeg. Det har tatt tid for meg å akseptere at jeg ikke har mulighet, lyst eller er inspirert nok hele døgnet til å legge ut tre innlegg om dagen. Men det betyr ikke at jeg ikke syns det er gøy å skrive, og ei heller at jeg ikke verdsetter dere som leser her inne for DAMN det gjør jeg!

awesome

Greia er at jeg må blogge når jeg har LYST, ikke fordi jeg føler jeg MÅ.;) Anyway... det som opptar meg om dagen, sånn forutenom alle de gøye prosjektene jeg holder på med (GLEDER MEG TIL BLACK FRIDAY!), så er det naturlig nok graviditeten min. Men av en eller annen grunn har jeg vært redd for å skrive om det. Hovedsaklig fordi at før jeg ble gravid selv så gav jeg fullstendig katta i alt som har med barn og graviditet å gjøre. Det var liksom så langt i fra min verden, og jeg kunne ikke relatere til det.

silje marieøa gravid trening

//Perfekt preggisgenser fra Better Bodies finner du her//

Også har jeg tenkt som så at "jeg skal ikke plage leserene mine med så masse preggissnakk". Helt idiotisk tenker jeg nå. Dette er jo meg, og en stor del av livet mitt for øyeblikket, så hvorfor unngå å skrive om det, i fare for å ikke "tilfredsstille" alle?

Så nå sier jeg fuck it...Om trening, graviditet, og selvhjelpsinnlegg ikke er noe enkelte av dere er interessert i, så snakkes vi til våren igjen;) Cuz this chick is getting phat, and damn proud of it. Og ikke minst takknemlig.  Jeg akter å nyte, og akter også å dele litt fra tid til annen.  Også håper jeg at det ikke skremmer dere avgårde.

Siden det forøvrig er fredag nå, så hadde jeg også lyst å få dele en oppskrift med dere fra Sprekmat.no, som jeg digger!

KOKOSBOLLER 

Kokosbolleer-575x262

Ingredienser:

2 eggehviter

2 ss sukrinmelis

2-3 gelatinplater

100 g sjokolade, kjøpt eller hjemmelaget

Kokosmasse til pynt

Fremgangsmåte:

Legg gelatinplatene i bløt i kaldt vann, ca. 5 minutter.

Stivpisk eggehvitene til det blir en stor luftig sky. Tilsett sukrinmelis.

Smelt gelatinplatene med ca. 2 ss kokende vann, og hell i en tynn stråle over eggehvitene mens vispen går.

Bruk en sprøytepose eller brødpose med hull til lage små topper. Sett inn i kjøleskap i et par timer.

Smelt sjokoladen i vannbad, og hell forsiktig over toppene. Dryss over kokosmasse.

 

So there you go! Det var noen ord i fra meg. Ønsker dere alle en riktig GOD FREDAG!!:)

siljemariela xlife

Og til de av dere som vil ha hyppigere updates så har jeg alltids facebooksidenmin, hvor jeg oppdaterer og uansett annonserer jeg der når det er nye innlegg her inne:)

 

Stor helgeklem fra Silje Mariela

 

Graviditet | Hormonmonsterets sanne ansikt

graviditet Jan 01, 2019

Originalt postet 24/20-14

silje mariela hormonerJeg dro på trening imorges.  Jeg var frustrert, rastløs, og håpet at en treningsøkt garantert ville hjelpe på humøret. Trakk kortet mitt på Elixia, og raste avårde til markløft-plattformen in good spirit. For hvert sett kjente jeg at jeg bare ble mer og mer sinna. Det begynte virkelig bare å koke innvendig. Jeg slang stanga i fra meg, og stormet nesten i full gråt inn i garderoben igjen. Jeg kunne ikke forklare helt hva som skjedde eller hvorfor jeg var så forbanna som jeg var, men noe var det som bare fikk det til å tilte.

Akkurat i dag er det vanskelig å akseptere det som skjer. Hver eneste pushup føles som et evig slit, hver eneste repetisjon av markløft er nesten til å krepere av, og det å må gå kraftig ned på vekter er ei heller noe gøy. Tanker som at her har man brukt flerfoldige år på å bygge seg opp, og nå er alt bare borte, er ikke godt å kjenne på. Mulig dette høres ekstremt overfladisk ut, men når en er vant til å leve slik man gjør, og når trening er en like stor selvfølge som tannpussen, da er det rart å føle på det.

Fornuften min VET jo at det bare er slik det er nå, men egoet kan rett og slett ikke vente til kroppen er bare minigjen. Misforstå meg rett, jeg er utolig glad for at jeg har lille gutt i magen, skal ha barnet med en mann jeg virkelig vil dele livet med (og som stadigvekk forteller meg hvor naturlig alt dette er), og en helse som er helt fin. Likevel kommer fandentankene om at det skal bli godt når det er over, og jeg kan trene meg opp igjen. Ikke nødvendigvis for kroppslig utseende, men jeg savner mestringsfølelsen. 

britney-spears-nude-harpers-bazaar1

Ingenting er så sexy som en gravid jente...

Dette tror jeg må være verdens største løgn!;) Igjen, misforstå meg rett, jeg syns gravide kvinner virkelig er vakre! Men føles det slik selv? På langt nær!! Om det er fordi at en er helt ute av rutiner og den slags, mangler mestringsfølelse og kontroll, løpske hormoner eller det faktum at ALT er i endring (Nei, ikke bare magen!) kan jeg ikke sette fingeren på, men å si at jeg føler meg like vel i meg selv nå kontra for noen måneder siden vil vært å lyve. Det jeg derimot elsker å tenke på er hvor fantastisk denne kroppen er, som kan lage et menneske. Det er helt sykt å tenke på. Skal likevel ikke legge skjul på at jeg for min del var hakket mer komfortabel tidligere enn nå. Igjen, kall meg overfladisk men jeg gleder meg til å få kroppen og styrken min tilbake. Og begynne å pushe meg på trening igjen;)

bilde-18

 

Endelig funker signalene!

Men en veldig positiv ting som er skjedd er at forhold til mat aldri har vært bedre. Jeg spiser det jeg vil, når jeg vil. Unner meg "forbudte" ting når jeg føler for det, og tenker ikke mer over det. Det beste med det er at for det første så er ikke lysten på alt jeg cravet på før, tilstedet så mye lenger. Jeg kan ta meg en teskje nutella, uten å føle trang til å spise hele boksen for eksempel. Signaler på metthet og sult fungerer helt slik de skal, og ikke noe jeg tenker noe særlig over lenger. Dèt er deilig det! Og jeg håper at flere av mine gravide trenings-medsøstre føler det på samme måte.

 

Vel, nå skal jeg straks å treffe trener Anne Marte Sneve til en liten kaffedate, så må begynne å avslutte her. Men ønsker dere alle en fortreffelig fredag!!

 

Stor arm høstklem fra Silje Mariela

 

Graviditet | De tre første månedene...

graviditet Dec 31, 2018

(Originalt postet 27/9-14)

Hei jenter! Endelig var det lørdag igjen, og jeg håper dere nyter i fulle drag?:) Selv sitter jeg bare å reflekterer litt over de siste månedene, og hadde egentlig bare lyst å sette litt ord på hvordan ting har vært etter at vi fikk den gledelige beskjeden om at livet kom til å bli snudd på hode;) At alt har føltes bra skal jeg ikke påstå. Men nå som plagene har lettet, og virkeligheten har begynt å synke inn, så føles det veldig bra. En lykkefølelse vi aldri tidligere har kjent på...

silje mariela eirik sandvik

 

Det er nesten tabu å si at ikke alt går på skinner under en graviditet, men jeg kan si som så at starten for meg var tøff. Jeg var konstant dårlig i over 12 uker, og den berømte morgenkvalmen startet rundt 0300 på natten, og varte til neste midnatt. Slik var det, uten å overdrive og jeg lyver hvis jeg ikke forteller at jeg stilte meg selv spørsmålet flere ganger om hva er det egentlig jeg driver med...Følte meg utakknemlig, og skjemtes nesten over tankene mine. Men det var slik det var...Jeg var også skuffet fordi at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv og det lille livet, ved å spise riktig, trene osv. Men det var ikke rom for det. Hadde egentlig ikke styring på noe i det hele tatt.

 

Følte meg kanskje litt svak...

 

Jeg hadde tidligere sett for meg at når jeg en gang ble gravid, så skulle jeg ta vare på meg selv og kroppen min som aldri før. Denne planen falt fort i grus. Siden det var vanskelig å holde på maten jeg spiste, så krevde det at jeg kun spiste de matvarene som kroppen ville ha. Sånn som sjokolade og jordbærmilkshakes, hockeypulver, og loff med smør og ost. Jepp, det + peppes pizza ble mitt levebrød denne perioden. Etterfulgt av null trening. Ikke akkurat det jeg hadde sett for meg.

 

Når det verste av kvalme gav seg begynte jeg sånn smått å innta Elixia igjen. Men jeg ble mildt sagt sjokkert over tallene og forfallet som hadde skjedd med styrke og kropp. Les gjerne innlegget om min første økt her. I tillegg kjente jeg ikke igjen kroppen min. Før dere nå freaker ut av tanken på treningsfri, så skal jeg fortelle at fysiologiske endringer som følger av en graviditet gjør sitt det også på kroppen. Skal derfor ikke kun skylde på treningsfri og junkfood.;) Men det har vært rart å se at musklene har svunnet hen, og kjenne at man ikke klarer like mye som tidligere

gravid trening andre trimester

//Treningstights fra Better Bodies finner du her. Deilig at den ikke presser på mage//Sportstopp fra Better Bodies dinner du her//

Dette har ført til at jeg syns det har vært vanskelig å starte på igjen. Jeg har ikke vært helt motivert til å trene siden jeg vet hvor mye jeg er satt tilbake. Men så må jeg stille meg selv spørsmålet "Hva er alternativet?". Derfor er jeg sånn smått tilbake til treningen. Og i hverdagen tar jeg bedre valg enn jeg har gjort tidligere, men at motivasjonen er helt der skal jeg ikke lyve på meg. Men nå tar jeg en dag av gangen, også ser vi hvor det bærer. Det er i hvertfall godt å kjenne at kroppen fungerer bedre, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke har noen bekkenplager (foreløpig), så egentlig så er jeg veldig heldig.

silje mariela styrkecoach graviditet

 

Det jeg VET jeg er klar for nå er å vise andre gravide jenter der ute at vi ka ha en kick-ass sporty graviditet, uavhengig av hvor tøffe de 3 første månedene har vært. Det er nemlig viktig å ikke la det man har gjort, være det som definerer en. Det skal også sies at jo raskere en kommer inn i gode rutiner igjen og gode valg, jo enklere er det etter fødselen også. Desverre er det mange som gir fullstendig F i seg selv under graviditet, og ja joda, en blir jo ikke akkurat mer trent eller slankere disse månedene, men om en ikke tar seg på tak etterhvert, så vil det bli vanskeligere senere.

Ellers har trening og gode matvalg mange fordeler for både deg, fødselsforløp og lykkeliten. Ser om jeg kommer tilbake til dette. ;) Nå skal jeg p gymmet å trene markløft, frontbøy, skulderpress og chins! For JA, du kan trene slik du er vant til så lenge du ikke føler ubehag. Styr unna de tyngste maksløftene så er du redda;)

 

GOD LØRDAG!! :) Klem, din styrkecoach Silje Mariela

 

 

Innlegget inneholder sponsorlenker/reklame

Graviditet | Dagbok fra første uken som gravid

graviditet Sep 24, 2018

Hei jenter!

Ok, sånn helt ærlig. Da jeg først fant ut at jeg var gravid med Aron, så fikk jeg mildt sagt sjokk. I dag er jeg superglad for at alt ble som det ble, men den dagen testet viste to streker, da var jeg ikke særlig høy i hatten. Men hvorfor deler jeg dette nå?

Jo, jeg satt nemlig å så gjennom en del gale dokumenter på macen min. Så kom jeg over graviditetsdagbok mi. Fra dagene jeg fant ut at jeg var gravid, og litt uti. Desverre skrev jeg ikke så mye den tiden, da jeg var rimelig ute av meg selv. Jeg hadde også lovt meg selv at jeg ikke skulle dele noe av det jeg skrev. Helt til jeg nå har skjønt at flere går med de samme tankene.

I tillegg er det så mange rundt meg nå som er gravide, og jeg hører at mange går rundt med mange av de tankene jeg selv hadde.

Derfor vil jeg gjerne dele “Dagbok del 1” med dere. Jeg tenker, hvorfor holde deg for meg selv. Alt har jo gått fint. (Selv om jeg først NÅ begynner å komme til meg selv igjen, etter et par år.) Likevel. Jeg legger det ut her, så får de av dere som har lyst å lese, lese. Hvis det ikke er interessant, så la vær;)

Her er det første brevet jeg skrev til meg selv:

Svangersskapsuke 5:

Jeg lever på misosuppe. Misosuppe, loff og oboy. Det er det eneste jeg får i meg om dagen. Det er en uke siden jeg fant ut at jeg var gravid. Og det føles rart å skrive. Det er liksom som at jeg ikke helt har akseptert det enda. At jeg ville ha barn har jeg alltid stilt spørsmålstegn ved. Det har aldri vært en sikker greie for meg, og jeg var i tvil om jeg i det hele tatt skulle ha egne barn.

Jeg er nå 30, og for de fleste er det ok naturlig å tenke i de baner. Det har bare ikke vært naturlig for meg. Jeg har hatt mer enn nok med meg selv og mitt, og særlig med en oppstart av selskap og selvstendig næringsdrivende, hvor det sjeldent er nok timer i døgnet til alt av gjøremål så har barn vært uaktuelt. . jeg fnyser fremdeles av ordet barn, og tanken på det i det hele tatt.

Hvordan i all verden skal jeg klare dette?

Businessen er så vidt oppe og går. Det har ikke vært mye action på den fronten der på grunn av diverse hendelser som har satt meg litt tilbake, men jeg begynte å få stablet ting opp på beina igjen, og alt var egentlig planlagt. Mange ting som skulle gjøres innen lansering av nye nettsider, og selv om jeg visste det kom til å bli mye jobb så var det uansett klart at jeg skulle få det til. Hadde jo tross alt bare meg selv å forholde meg til.

Kroppen føltes merkelig. Det var noe som ikke var helt som det skulle. At menstruasjon hadde gått noen dager over tida tenkte jeg ikke ås mye på. Jeg hadde sluttet på p-piller for kun få måneder tilbake, noe som tilsier at syklus neppe er helt i gang allerede etter så kort tid. Menssmerter hadde jeg for så vidt også, og ømme pupper. Som hver gang på denne tida av mnd. Likevel var det noe som ikke stemte. Det er nok denne intuisjonen vi kvinner bare har til å merke at noe er utenom normalen.

Joda, var det ikke det jeg fryktet. Testen var positiv og det var ei fortvilet frøken som hoppet oppi senga til mannen, og ikke klarte å få frem et ord. Hva var det jeg fryktet? Jo først av alt var jeg redd for å si ordene, i fare for at det da kom til å bli virkelig. Snak om benektelse. Deretter var det frykten for hvordan det ville bli mottatt. Her var jeg også usikker.

Det er nok noe slikt vi alle frykter. Det kan liksom være make it or break it for et forhold. I mitt tilfellet var det make it. Gutter har en fantastisk rasjonell måte å se ting på noen ganger, og jeg skjønner nå greia med yin og yang.

Så ja, hvordan har da den første uken vært?

Vel, for å være ærlig; helt rævva! Jeg mener, innimellom har det vært hyggelig og det kiler litt i magen av å tenke på det, men andre tilfeller så har det vært frustrasjon, tvil og redsel for hvordan det i det hele tatt skulle å.

De fire første morgenene våknet jeg opp med tanken at dette går bare ikke. Tanker som hvordan skal jeg få til å ha en business i gang med et barn tilstede, hvordan skal jeg, som i egne øyne, er et barn selv klare å ta vare på noen andre enn meg selv.

Det har gått seg til i løpet av dagene. Ut på kvelden så føltes ting ok igjen, før vi var på samme regla dagen etterpå. Men det har gitt seg. Varte ikke så lenge heldigvis.Redsel og tvil derimot den er med meg enda. Jeg har vel gjennomsnittlig hatt et sammenbrudd daglig siden jeg fant ut hvordan ståa er.”

 

Det var så rart å se hvordan kroppen endret seg. Tok tid å venne seg til. Det tror jeg er helt normalt.

Så det var mine tanker rundt min første graviditet. Jeg var livredd. Tror det er vanlig det også.

Stor klem fra SIlje Mariela

Graviditet | Baby og karriere, er det et valg man tar?

graviditet Apr 17, 2018

 

Hadde lyst å dele noen tanker med deg i dag. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg holder fremdeles på å kværne. Jeg er 34 år. Jeg har opplevd å bli mamma. Noe som uten tvil er det største som har skjedd meg. TIL TROSS for at jeg var fast bestemt på å aldri få barn. Og til tross for at det ble en røff start. Mentalt. Allede fra jeg fikk vite at jeg var gravid gikk hodet i spinn. Men jeg var fast bestemt på at ingenting skulle få endre meg. Ungen måtte bare komme den.

 

Selvsagt blir alt snudd på hode. Fra å være kun fokusert på seg selv, til å ha noen som er avhengig av deg er noe man ikke kan forberede seg på. Uansett hvor hardt du prøver. Det ble en omstilling. I tillegg gikk kropp og hormoner i stå og det første året føltes som et svart teppe lå over de positive tankene mine. (p-pillene sin feil, for det lettet dagen etter at jeg sluttet. )

Det tok 3 år…

Det skulle likevel være en vei å gå frem til jeg følte meg som meg selv igjen. Jeg ser nå at det faktisk har tatt meg 3 år. 3 år!!! Det skremmer meg litt. Hovedsaklig fordi en del av meg nå endelig er klar for å fokusere mer på meg og mitt igjen, kundene mine, jobben min. Som jeg elsker ! Men så har du den gnagende stemmen om at du kanskje bør tenke på å få en til…? Klokka tikker…Og ja, jeg ønsker jo å oppleve det på nytt.

Men jeg har sånn savnet å være meg selv. Og jeg er der nå! Skal jeg våge å risikere å “ødelegge” det? Hva om det blir tre nye år “der nede”? Det tror jeg søren ikke jeg har lyst til. Det MÅ jo ikke bli sånn. Tankene er der likevel. Er det egoistisk som tenker sånn? Det er så rart å kjenne på at man har et brennende ønske om å få en til, samtidig som ønsket er like stort i motsatt retning.

Det å bli mamma gjør deg så sårbar. Mer enn jeg kunne forestille meg! Trenger jeg virkelig mere sårbarhet nå? Jeg vet ikke. Jeg vil vokse, styrke meg, finne meg selv mer, utvikle meg. Bli mentalt tøffere (og forberedt) på eventuell en nummer to. Men spørs om det er en illusjon? Aner ikke…

Nå høres det sikkert ut som Eirik ikke har noe han skulle sagt. Det har han selvsagt  Men trengte å sette ord på mine tanker rundt dette. Det hjelper. Takk for at du leste hit ned <3

Det er godt å rable litt. Kværna går jo, selv om jeg ikke alltid skriver om det her inne.

 Ønsker deg med dette en nydelig dag videre=) I dag blir det forøvrig en tur til Oslo i et superspennende møte som jeg GLEDER meg til. Kanskje kan det lede til at en drøm som går i oppfyllelse…Jeg har hvertfall sommerfugler i magen…

1 2 3 4 5
Close

50% Complete

Stram opp, bli sterk og gi 🍑 et realt løft- på 10 uker!

Forhåndsbestill BootyBuilding2020-Challenge NÅ- og gi deg selv en bootylicious start på 2020😍