Vlog: Tanker rundt singelliv vs. forhold

Ville snakke litt om mentale blindsoner … (dette er en blogg skrevet for en god tid tilbake, men valgte å publisere den fordi jeg vet mange kan kjenne seg igjen i den)

Kanskje et nytt begrep for deg? Men det handler rett og slett om at vi som mennesker ofte har måter å handle på, reagere på, og være på som etter alt å dømme ikke er for vårt eget beste. 

MEN vi ser det ikke…Fordi (som min nydelige venninne Camilla sier) : det er vanskelig å lese etiketten, fra innsiden av flaska 😅

Jeg har møtt meg selv så til de grader den siste mnd. Og har vært nødt til å se på en del av mine triggere og reaksjoner. Spesielt når man kommer i forhold, så blir man liksom tvunget til å se deler av seg selv man kanskje ikke var klar over at man hadde. Eller har fortrengt.

Jeg har innsett at det å være singel, er enkelt; du slipper å se din egen «shit», du blir ikke trigget på samme måte av ting, ord, handlinger, og du kan styre unna alle skjærene i havet sol tvinger frem ubehagelige tanker og følelser ved deg selv.

Når du plutselig har en partner som speiler deg, så er det ikke like enkelt. Og ja, mange opplever å se sider av seg selv som man ikke en gang visste at var der. Kanskje til og med sider du dømmer hos andre, men også har selv…

Som singel er jeg selvsikker, fryktløs, ignorant (ser jeg i dag), og tøff. Jeg ser ting klarere, mer objektivt, og kan reflektere. Jeg tar ikke ting så personlig, og kan skille sak og mann.

I et forhold derimot; omg. 

Jeg trigges raskere, tar ting mer personlig, er redd for å ikke være bra nok og kan lage drama ut av en stein. You would be surprised 😅 Hva som ligger bak er vanskelig å si. Men man har plutselig et menneske som man er redd for å miste. Som singel det ikke so much at stake. Så det er ikke til å komme unna at det å være i et forhold, gjør noe med oss…

Fra egoet mitt sitt perspektiv, så foretrekker jeg å være singel. Fordi jeg slipper å se meg selv. I can Dodge bullets like a pro! Og være på toppen av verden.

Fra sjelen og hjertets perspektiv, så er jeg nok en forholdsjente. Men det krever sin kvinne. Det er det ingen tvil om. Man blir speilet. Man blir trigget på gamle, emosjonelle bagasje man kanskje har og man "tvinges" i større grad å være ærlig med seg selv. På godt og vondt. 

Det setter i gang både healing, utvikling og vekst. Det er ikke alltid gøy. Det kan være tøft til tider. Men med det rette mennesket ved din side, så er det kanskje verdt det? 

Jeg hadde vært gal om jeg slapp mannen min nå…men skal være ærlig å si at noen ganger har jeg lyst å rømme fra det hele. Men det jeg innser jeg egentlig prøver å rømme fra når jeg vil rømme forholdet, er meg selv…

#LadiesTalk